Hof har over 20 millioner kroner stående på ulike fond men samtidig har kommunen også brukt for mye penger på sin drift i forhold til sine inntekter.
Når man ser på driften av kommunen, sum utgift og sum inntekt på driftsbudsjettet er det ubalanse i driften med et underskudd på 2,7 millioner.
Hva er årsaken til dette?
Er det fordi over 73 prosent av kommunens totalbudsjett går til høye lønninger?
Er det andre forklaringer?
Kan fondene brukes til å dekke underskuddet i driftsbalansen?
Hvordan skal vi i fremtiden kunne gi kvalitet på de tjenestene kommunen yter overfor sine innbyggere?
Det totale budsjettet for 99 er på 80,7 millioner. Prisjustert til nivå for år 2000 tilsvarer det 84 millioner kroner. Inntektene beregnes til 22 millioner med en netto på 62 millioner. På dette kommer det inntekter i form av skatter på formue og inntekter. Kommunen beholder 30 prosent av alle skatter og får overføringer fra staten i form av skatteutjevningssystemet, bidrag til eldreomsorg, barnehager, etc.
Stramt budsjett
Hva skal kommunen gjøre? Enten må man gå inn på den største posten og se på antall stillinger det er jo det mest drastiske fordi det handler om permitteringer eller oppsigelser, eller så må man kutte i driften av teknisk, helse- ogsosialsektoren eller skolesektoren. Men det vil også være vanskelig.
Statsbudsjettet legger opp til lavere veksttakt for kommunesektoren med en realvekst på 0,3 prosent, en nedgang i skatteinntekter med 2 prosent og skatte- og rammetilskudd vil gå ned en prosent.
Kommunen må antagelig i fremtiden i mye sterkere grad tenke bedriftsøkonomisk, men man ikke må glemme at det er en offentlig sektor det handler om.
Er vi kanskje nødt til å se på noen av de samme parameterene som man gjør i en bedrift, enten man liker det eller ikke.
Olav Bjørnli
Hofposten stiller spørsmålene videre til Olav Bjørnli nyvalgt (28.oktober) ordfører i Hof for de neste fire år om hva han mener om problemene:
Det er for meg en meget viktig sak at vi opprettholder et godt servicetilbud og at vi opprettholder Hof som en selvstendig kommune det er det vi har gått til valg på og det er klart at den største sikkerhet for at vi skal være en selvstendig kommune er opprettholdelse av et godt arbeidsmiljø for de ansatte i kommunen. Men da trenger vi en tilfredsstillende økonomi. Har vi ikke det da er vi ute å kjører. Dette gjelder for kommuner som for bedrifter.
"Pedagogisk utfordring"
HP: Hva kan man gjøre da for å stimulere forholdene med positive virkemidler, med tanke på f.eks. bedriftsetablering og utvikling.
Jeg tror at det ligger på at vi kan ikke fremover kan ønske så mye mer enn det vi har. Det er helt klart at det vi må se på hva det er realistisk å regne med. Det man holder på med nå er å se på hva man kan ta og hvor er det man kan ta mindre. Så det er det som er utfordringen til politikerne og jeg vil kalle det en utfordring jeg vil kalle det en "pedagogisk utfordring" slik rådmann Erik Furevik har kalt det. Det er fordi de som går rundt og tror at det er en "Sareptas Krukke" i disse fondene tar feil. Det var en mann som hoppet ut av hus på tyve etasjer og da hann hadde nådd niende etasje så sa han "Dette går jo utmerket!" Det er liksom bilde på det. Og derfor håper jeg det er forståelig at det for meg å begynne å legge opp svære vyer om hvordan man ska gjøre disse tingene, det kan jeg ikke gjøre fordi at jeg har ikke satt meg tilstrekkelig inn i "status quo".
Hof Psykiatriske
HP: I fylkeskommunen er Hof psykiatriske foreslått lagt ned. Hvordan vil dette i så fall påvirke kommunen og er det noe sjanse for å hindre et vedtak om dette?
Det er klart at en slik nedleggelse ikke er gjort over natta, så det er jo et lite håp. For Hof kommune ville det bety et tap av skatteinntekter og det er jo flere Hof-sokninger som har sitt virke der til daglig, med andre ord er det ikke bare er penger man snakker om, men også om arbeidsplasser og man snakker om folks trygghet. Og selv om disse menneskene av fylkeskommunen er blitt tilbudt jobber andre steder så betyr det en omstilling for veldig mange mennesker.
Næringsforeningen
HP: Har du kontakt med næringsforeningen i Hof?
Jeg har jo hatt kontakt med Tom Arne Akerholt og jeg jo snakket med folk som driver næringsvirksomhet i kommunen her - jeg er jo selv næringsdrivende og det er klart at det er vår oppgave å ha god kontakt med næringslivet. Men det må være slik at det er næringslivet som tar initiativ til investeringer det er de som må initiere og si at vi vil sette i gang prosjekter, og da er det selvfølgelig kommunen som må komme på banen å være med på å tilrettelegge. Men kommunen kan ikke initiere at nå skal vi dra i gang med så og så mange arbeidsplasser.
Rønneberg industriområde
HP: Du nevnte tidligere den "pedagogiske utfordring". Mener du at kommunen kan legge ting til rette og vise interesse ved å arrangere møter for stimulering av initiativ, f.eks. ved å tilby tid og plass?
Ja, det er jo helt klart at vi har dette industriområdet på Rønneberg som de er lagt ned en del investeringer i og det jeg ønsker å ser veldig frem til det er et samarbeid med næringsforeningen og jeg ser også frem til at jeg blir invitert slik at jeg rent uformelt kan diskutere med dem og lytte til dem om hvilke tanker de har gjort seg.
Jeg tror først og fremst det er der jeg kan komme på banen og de er klart at kommunen er interessert i å ha et mangfold i sin næringslivsstruktur.
Det jeg ser, for å være nøktern, er at Hof kommune får sitt tilskudd i form av en- og tomannsforetak. Jeg ser ikke sånn umiddelbart at vi skal få ramlende inn en større bedrift her.
PR og kommunikasjon
HP: Hva synes du kommunen bør gjøre for i det hele tatt få oppmerksomhet, rent PR-messig?
Det er et faktum at vi har en veldig god skole og at vi er kjent for å ha gode elever som kommer til de videregående skolene og det vet jeg vi har og det skal vi fortsette med.
Vi er også kjent for gode bomuligheter, for at vi har tomter av varierende størrelser og at vi ikke bare går inn for å bygge i boligfelter. Vi tilbyr også andre løsninger for publikum.
Det neste er å forbedre kommunikasjonen inn og ut av bygda. Jeg tenker på folk som ønsker å bosette seg her med lett tilgjengelighet til og fra jobb.
Det tredje er at vi må legge forholdene til rette gjennom en bedring i samarbeidet med de frivillige organisasjonene. Jeg tenker da på alt innen idrett og jeg mener at en kommune som har et så fantastisk naturområde som vi har bør også legge forholdene til rette sånn at vi får et bedre løypesystem, at vi får et bedre system når det gjelder tilgjengeligheten ut i skog og mark, at vi prioriterer det som går på ungdom og fysisk aktivitet.
Strategi, media
Det jeg kommer til å ta initiativ til er å få til et møte med Hof idrettslag, skogeierne og de som har hytter oppe ved Haiern. Det hadde også vært fint å få med Hvittingfoss Idrettslag for å se på muligheten til få til et langt løypesystem på skauen og oppover i utmarka enn det vi har hatt tidligere. Og det er klart at gjennom å arbeide aktivt mot de som fremmer aktive og sunne interesser vil være en god markedsføring for Hof.
Det jeg sier nå er ikke nødvendigvis en stor investeringen men den vil gi stort utbytte. Den vil skape en synergieffekt.
I Hof har vi et flott tilbud på utmarkssiden vi har skolemulighetene og vi har bomulighetene og vi er kjent for å ha en veldig god eldreomsorg.
Hof-erklæringen og Internett
HP: HofErklæringen er i lagt ut på Internett sammen med annen informasjon om kommunen - ikke minst om Eidsfoss. Hva anser du om slik media-informasjon?
Det er ting som er med på å fokusere ting som skjer i den lille kommunen her. Internett er også med på å vise at vi har et spesielt fantastisk område rundt Eidsfoss og de tingene som har skjedd der inneholder en masse spennende utfordringer som selvfølgelig er med på å bidra til kommunen blir enda mere kjent.
HP: La oss håpe at skrittet fra Erklæring til Praktisk Handling ikke er for langt
Valgdeltagelsen
Mange snakker om at grunnen til den lave valgdeltakelsen var at rikspolitikerne holdt på å "surre i eteren", osv. ja det kan godt hende det men jeg tror ikke det var grunnen jeg tror at den viktigste årsaken er at politiske partier er blitt for like. Det er ikke lenger noen debatter som ligger på det ideologiske plan hvor du som hvis du går mange år tilbake der det var en kamp om ideologier og man diskuterte oppfatninger som var ofte diametralt motsatte - du hadde en klassekamp i vårt samfunn hvor mennesker sto langt fra hverandre både økonomisk og tilbudsmessig på disse områdene har vi heldigvis kommet så langt at de er blitt mindre og det er klart at noe av de sidene man får frem er at folk stort sett er fornøyde og at det ikke lenger er de voldsomt store kriser eller motsetningsforhold og folk slår seg mere til ro. Jeg sier ikke at folk har det helt optimalt her i Norge, men jeg sier at vi generelt sett har en veldig høy levestandard for folk flest. Valgdeltagelsen er et tegn på dette.
" men at man noget vil"
HP: Hvis vi sammenligner med den såkalte dialektiske materialismens utgangspunkt så var det også my opplysning som skulle til og for å sette det litt på spissen man måtte delvis opplyse folk at de egentlig ikke hadde det så veldig bra eller i hvert fall at det var mulig å få det bedre hvis man stilte seg sammen på en ideologisk plattform. Spørsmålet er om ikke vi i dag kanskje også er i behov for opplysning - men mer på det "ikke-materielle plan", eller hvordan vi nå velger å benevne det? Hvordan skal vi skape fora for den typen av debatt? Kanskje det kunne være noe a ta tak i etter en eventuell nedleggelse av Hof Psykiatriske - kunne det kanskje bli et psykologisk senter for stimulering av ideer til filosofisk forskning, eller noe slikt?
Hjemmenes ansvar
Nå må vi jo ikke forskuttere at det legges ned. Men hvis noe faller så må noe nytt stige. Det er som Bjørnson sier: "Jeg velger meg april med det gamle faller, det nye får feste. Det volder litt rabalder, men fred er ei det beste, men at man noget vill". Vi må alltid se fremover og jeg tror at veldig mye av det ligger i hjemmene. Hjemmene er arnested for utviklingen og jeg tror at veldig mye av den generasjon som jeg er en del av, 68-generasjonen, vi har vel i stor grad vært opptatt av en rekke andre områder. Jeg skal ikke begynne å filosofere nå over hva vi har gjort og hva vi ikke har gjort, men bare konstatere at vi har en høy skilsmissefrekvens i Norge i dag, at vi har store utfordringer på ikke minst det medisinske plan innenfor helse og omsorg, ikke minst innenfor psykologi, psykiatri, sosiologi, osv.
Det er jo noen av de utfordringene et høyt materialistisk samfunn står ovenfor ved en høy veksttakt og en liten befolkning så er det klart at man får store slitasjeproblemer.
Befolningseksplosjon
En annen ting er jo at en del av vår utfordring ligger i at folk blir mye, mye eldre enn før. Man regner at i 2010 så vil det være 1,2 millioner pensjonister i Norge. Og med de store kullene som ble født rundt '48 og '50 de dundrer da inn for fullt og vi får en sterk økning i gjennomsnittlig levealder. Vi vil i fremtiden bli mange flere mennesker som blir 90 og 100 år. Og de menneskene som har slitt et langt liv har krav på omsorg og vi må ta vare på dem. Men vi kommer ikke til å ha tilstrekkelig med personal og det må vi tenke over nå.
Det vil være en kamp om å få tak i kompetanse. I årene fremover vil den statlige sektor ha enorme behov for høy kompetanse. Det samme med den private sektor som kan tilby langt høyere lønninger.
Mange ønsker
HP: Du nevnte familiens ansvar som institusjon for utviklingen, men du nevnte også den høye skilsmissefrekvensen. Det er jo tydelig at det er noe som mangler i den institusjonen også man føler seg kanskje isolert, at man føler at det er et for lite rom å være i ikke bare det fysiske, men også det mentale rom. Hva mener du kan samfunnet gjøre for å skape flere felles arenaer? Kan man tenke seg fora for psykologisk-pedagogisk rådgivning og diskusjon, mer enn bare for familier men også for kommuneinstitusjonenes personal og ledelse, ikke minst i skolene?
Det har vært nedsatt mange komiteer og for noen år siden laget Hof kommune en kommuneplan som ble veldig kjent i kommune-Norge fordi at alle innbyggerne deltok og kom med sine forslag til hvordan man skulle løse de fremtidige utfordringene. Det var vel ca. 10 år siden dette ble gjort og det ble nedsatt grupper med både barn og voksne som deltok i å, med tegneblyant, for å si det litt billedlig, sette navn på hva man ønsket inn i fremtiden. Dette finnes på kommunehuset og der kommer blant annet forslaget med at man ville ha svømmehall, idrettshall og forskjellige ting. Men i en kommune med 2700 innbyggere slår jo den prosentvise andelen voldsomt ut. Men der riktig at den gangen var det høyt prioritert.
?Vi har jo også barnehavene som også må prioriteres. Det står i dag mange uten barnehagetilbud i Hof og for kommunen bør det være en målsetning at alle kan få plass. Vi vet jo at barnehageplass er en viktig ting for utvikling av det sosiale menneske. Jeg skal gjerne være med på dette det må settes opp en politisk dagsorden.
Kunstnerne
HP: Det er etterhvert blitt en del nyinnflyttede kunstnere til Eidsfoss. Hvordan kan kommunen stimulere dem til å delta aktivt i utviklingen?
Det er jo klart at de som har etablert seg her har fremlagt arbeider som vi synes er veldig positive. De har jo vært med på å skape en kulturell aktivitet her, men noe av dette er en del av deres private aktivitet.
Sikkerhet
Hva med veinettet, sikre skoleveier , gangfelt og sykkelstier. Det er vel en viss stimulering om publikum vises respekt ved tilrettelegging av slike ting?
Det var ikke så mange ting som jeg satt opp i forhold til valgkampen. Jeg lovet å prioritere skole, de frivillige organisasjonene og gang- og sykkelstier, så det kommer jeg til å stå på.
Det er viktig at vi blir klar over situasjonen og at vi blir det i tide og deri ligger det også at jeg ser frem til å diskutere med den nye rådman Erik Furevik hva som ligger på budsjettrutiner og hvordan vi på et langt tidligere tidspunkt kan komme inn å se hva det endelige resultat kommer til å bli. Jo tidligere vi får vite det dess større mulighet har vi til å kunne rette på tingene.
Verdiskapning
Hva slags tidsfrister er det som gjelder?
Når det gjelder dette budsjettet som kjøres nå så skal det vedtas på styremøte nå 15 desember. Der overtar vi et budsjett etter de som sitter der i dag og det er klart at de påvirkningsmulighetene som vi har ikke er så store. Men vi skal helt klart gjøre vårt. Jeg skal gjøre mitt.
Verdiskapning
Men man må prøve å se de penger som er skapt av Hof kommunes innbyggere. Kommunen er jo et forvaltningsorgan for det skattebetalerne bidrar med som verdiskapere sammen med resten av det store lille Norge. I Hof kommune har vi, i forhold til kommunens størrelse, et ganske brett spekter å spille på med egen plan- og næringssjef, kultursjef, sjef innenfor helse og sosiale tjenester, undervisningssjef, osv. Vi skal jo ivareta alle disse områdene og det viser også dette budsjettet at vi må stikke fingeren i jorda og lukte hvor vi er hen hvis vi ikke alle skal ende opp som tapere.
Utfordring
Jeg tror vi skal greie dette her jeg ser det som en utfordring alt det jeg har drevet med har jeg sett som utfordringer og noen ganger har livet virket litt håpløst, men bak neste ås er en ny ås som man må bestige. Sånn er det når jeg tenker jeg på gården som jeg er glad i og familien min som jeg er glad i - men når jeg ser på gården så var det en stor utfordring som jeg begynte på for 21 år siden som den 28e i rekken av gårdbrukere.
De som kom med i kommunestyret nå uansett om de kommer fra Senterpartiet eller Arbeiderpartiet eller Høyre, så er det mange dyktige mennesker g jeg er ikke i tvil om at alle som har bidratt med sitt ved å stille seg på en liste og har kommet i posisjon, de er det noe positivt ved fordi de har vist initiativ til å gjøre noe med det som ligger foran oss. Jeg håper, som jeg har sagt mange, mange ganger, at man ikke lar det gå partipolitikk i dette her i lille Hof. At vi kjemper om posisjoner i en valgkamp er en ting.
Vi er et lite samfunn og vi må samarbeide. Hvis vi ikke samarbeider så har vi et problem.
©
HofPosten