Idéen om menneskerettighetene er på marsj, verden over, som aldri før. For første gang gjør ordførere et forsøk på å samle alle kommuner i Norge bak denne idéen. Det skjer i anledning Amnesty Internationals TV-aksjon i 1999.

Verdenserklæringen om menneskerettighetene av 1948, proklamert av De forente nasjoners generalforsamling, er det mest autoritative uttrykk for menneskerettighetene. Menneskenes medfødte verdighet og rettigheter blir der påberopt som grunnlaget for frihet, rettferd og fred; verdier som vi alle vil sikre. En felles forståelse av rettighetene er av største betydning for den fulle oppfyllelse av plikten til å gjennomføre dem. Først og fremst har statlige organer denne plikt. Men Verdenserklæringen sier uttrykkelig at den enkelte såvel som samfunnet skal strebe for å fremme rettighetene, og det innbefatter et kommunalt ansvar.

Formål

Grunnleggende friheter vi i Norge tar for gitt, som friheten til å tro, tenke og mene hva man vil, er ingen selvfølge alle steder. I mellomfolkelig solidaritet reagerer vi på krenkelser begått i andre land. Ved å fremme forståelsen for hvilke rettigheter og friheter enhver har - enten som bosatt i Norge eller i et annet land - fremmer vi samtidig en aktiv og positiv holdning til internasjonalt menneskerettighetsarbeid.

Men målet er å gå ett skritt lenger. Å ´tenke globalt - handle lokaltª gjelder med samme tyngde på menneskerettighetsområdet som på miljøområdet. Det må erkjennes at oppmerksomhet om urett i andre land styrkes dersom vi samtidig ´feier for egen dørª i Norge, også.

For undertegnede ordførere er derfor målsettingen med Hof-erklæringen at kommunale organer bevisstgjøres sitt ansvar for å fremme menneskerettighetene lokalt og for å bedre forståelsen av disse. Erklæringen er ikke et politisk program, men kan skape lokalt engasjement for menneskerettighetssaken. Erklæringen stadfester menneskerettighetenes plass i et velfungerende folkestyre. Det er hevet over tvil at gjennomføringen av en rekke menneskerettigheter krever ytelser fra kommunen, ikke bare frihet fra inngrep.

Prinsipper

Det kommunale selvstyre har lang tradisjon i Norge. Det ventes av kommunene at de skaffer til veie eller verner om viktige verdier som vi kjenner igjen fra Verdenserklæringen om menneskerettighetene, som velferd, undervisning, frihet, likhet og rettferdighet, medbestemmelse og rettssikkerhet.

I tråd med Verdenserklæringens målsettinger, må kommunene:

1. Fremme velferd. I forlengelsen av statlige anliggender søker kommunene å øke innsatsen for å høyne innbyggernes velferd. Det gjelder goder innbyggerne har krav på ikke bare etter norsk lov, men også etter internasjonale menneskerettighetstraktater. Lovgivningen gir ikke bare myndighetene oppgaver og virkemidler, men også den enkelte subjektive rettigheter, som retten til en rimelig standard for sosialomsorg, helsevesen, kommunikasjon og boligbygging. Kommunene har også en oppgave i å høyne andre verdier enn de materielle - så som økt trivsel på arbeidsplass og i fritid, høyere indre livskvalitet, og rikere naturopplevelser.

2. Fremme toleranse og kunnskap om menneskerettigheter. Til de viktigste kulturelle rettighetene hører retten til fri og obligatorisk undervisning. Kommunene sørger for undervisning i grunnskolen. Det er ifølge Verdenserklæringen en menneskerett å kreve at skolen fremmer personlighetsutvikling, respekt for menneskerettigheter, toleranse og FNs virke for freden. Den som kjenner sine grunnleggende rettigheter kan bedre ivareta dem, og respekterer lettere andres rettigheter. Mer enn 50 år etter at FN vedtok Verdenserklæringen lever fortsatt mange, også i Norge, i uvitenhet om de grunnleggende rettighetene de har. Kunnskap om menneskerettighetene forebygger mot maktmisbruk og forskjellsbehandling og fremmer toleranse. Det er i kommunenes interesse å spre slik kunnskap.

3. Fremme frihet. Kommunene tilfører den enkelte materielle og immaterielle goder, det gir økt frihet. Den som lever på eksistensminimum har ikke mange valgmuligheter. Men friheten øker ikke ubegrenset i takt med at man får velferdsgoder. Praktisk talt alle forvaltningsvedtak som gjennomføres medfører frihetsbegrensninger av en eller annen art: velferdstiltak for den ene begrenser friheten for den andre. Å veie tap av frihet mot vinning av annen velferd, er ikke lett. Dog finnes det i samfunnet visse uskrevne normer for hvilke frihetsinngrep som kan tolereres, og hvilke ikke. På lokalt nivå må disse normene ikke neglisjeres. Frihet fra unødig store inngrep hører til menneskerettighetsidealet, og må fortolkes romslig.
4. Fremme rettferdighet og likhet, og motarbeide forskjellsbehandling og rasisme. Det har ikke bare betydning at kommunen har goder å fordele, men også at fordelingen mellom innbyggerne er rettferdig og med visse krav til likhet. Likhet for loven og lik beskyttelse ved lov er viktige prinsipper som må respekteres. Det samme gjelder rettferdighets- og likhetshensyn i beskatning og sosialhjelp, ved fordeling av skoletilbud, helsetjenester og kommunikasjonsmidler, og ved tilgang til kunstneriske og kulturelle verdier. Rettferdighets- og likhetshensyn skal ha stor gjennomslagskraft i kommunalpolitikken, men kan bli skjøvet til side når andre relevante hensyn fremtrer som mer tungtveiende.

Kommunene må hindre forskjellsbehandling med hensyn til rase og kjønn i ansettelses- og sysselsettingsforhold og i undervisningen. Et særlig ansvar hviler på kommunene for å gjennomføre konkrete tiltak som motvirker fremmedfrykt og rasistiske holdninger i befolkningen. Innvandrere, flyktninger og asylsøkere har krav på samme respekt som andre.

5. Fremme medbestemmelse og medinnflytelse, og fremme ytringsfrihet. Et demokratisk ideal er at det er mulig for den enkelte å øve innflytelse på avgjørelser som angår vedkommende selv. Lokaldemokrati realiserer ideen om at alle skal får være med og bestemme. Lokaldemokrati kan sikre bedre avgjørelser om fordelingen av velferdsgoder. Deltakelsen i politiske prosesser er også en kilde til trivsel. Dessuten mener mange at lokaldemokrati er en egenverdi som ikke trenger nærmere begrunnelse. Medbestemmelse og medinnflytelse på det lokale plan motvirker faren for at folk mister interessen for offentlig styre, og for at de skal føle seg satt utenfor avgjørelsesprosessene. For samfunnet er ytrings- og informasjonsfriheten en grunnleggende forutsetning for demokratiet. Men denne friheten er like viktig fra den enkeltes synsvinkel som for samfunnet. For den enkelte har den betydning for å sikre personlig selvutfoldelse. Det bør ikke skjules at det kan være en spenning mellom lokaldemokrati og ytringsfrihet og andre menneskerettighetsídealer. Trusler mot ytringsfrihet i vår tid kan springe ut av flertallets mer eller mindre godt begrunnede ønsker om å etablere et vern for helse, moral eller andre goder - slik flertallet ser dem. Demokrati forutsetter flertallsvedtak som binder mindretallet. Verdenserklæringen om menneskerettighetene, derimot, innebærer at andre verdier må settes over flertallsprinsippet, eller er like viktige. Kommunalpolitikerne har en utfordring i å forene hensynet til den enkeltes rettigheter og friheter med et kommunalt styre basert på flertallsviljen og fellesnyttens forrang fremfor egennytten.

6. Fremme rettssikkerhet. Rettssikkerhet i den kommunale forvaltningen er en viktig menneskerettighet. Den enkelte skal være beskyttet mot krenkelser og vilkårlighet fra forvaltningens side, og at han/hun skal ha mulighet for å forutberegne sin rettsstilling og forsvare sine rettslige interesser. Dels gjelder her et krav til at kommunale vedtak er bundet av regler og reglene må ikke må underlegges vilkårlig skjønn. Dels gjelder et krav til saksbehandlingen - at avgjørelsene treffes av uhildete personer, at private personer må gis gode muligheter for å forsvare sine interesser, og at det er adgang til å få avgjørelsene overprøvet gjennom ankeadgang. Den enkelte skal ikke betraktes som et objekt som forvaltningen kan skalte og valte med som den vil, men som et handledyktig individ som skal orienteres om hva saken gjelder.

Støtte til Amnesty International

Undertegnede ordførere er forvisset om at det beste lokalsamfunn er et der medmenneskelig respekt og toleranse er kjerneverdier. Menneskerettigheter betyr at det enkelte mennesket ikke er en ressurs for andre, men en deltaker i samfunnet. Et lokalsamfunn som er engasjert i menneskerettighetsspørsmål oppmuntrer til kontakt mellom folk fra ulike kulturer. Kontakt er viktig for fredelig sameksistens, såvel globalt som lokalt, og avgjørende for at andres friheter og rettigheter blir respektert.

Derfor gir undertegnede ordførere sin støtte til Verdenserklæringen om menneskerettighetene og til Amnesty Internationals arbeid før økt frihet, toleranse og medmenneskelighet. Vi støtter organisasjonens utrettelige arbeid for å avdekke brudd på menneskerettighetene verden over, og Amnesty Internationals aksjoner for å hjelpe mennesker som utsettes for overgrep. Amnesty International er den mest innflytelsesrike, statlig uavhengige og internasjonale organisasjon som sikter på å redde mennesker fra langvarig, til dels ekstrem lidelse, forårsaket av politiske årsaker.

Vi mener at midlene fra TV-aksjonen "Din innsats - andres frihet" vil gi Amnesty International økt styrke i kampen for menneskerettighetene.

Vi oppfordrer samtlige ordførere i landet til å skrive under på Hof-erklæringen.

Det nytter å bry seg! Gjennom Hof-erklæringen og vår støtte til Amnesty Internationals TV-aksjon tar vi ansvar for et felles løft som bidrar til andres frihet!